Wow Classic og hvordan jeg falt av litt

Jeg har alltid vært fan av spillet Word of Warcraft. Det er også et av grunnene til at den har fått sin egen kategori under Gaming.

Og når Classic kom ble jeg faktisk ganske glad. For det brakte meg tilbake til November 2006 når jeg satt alene i Danmark. Kjæresten bodde i Norge og vi trengte noe vi kunne gjøre sammen. Det var derfor jeg begynte å spille til å begynne med. Han har med tiden hoppet videre til andre spill han liker bedre, men jeg har alltid holdt meg til WoW.

Den første tiden spilte jeg faktisk en del. Og hele WoW-samfunnet i Classic var slik jeg husket det. Hyggelig og hjelpsomme. Mange var gamle spillere som husket den tiden og hadde gladelig gått tilbake til sitt gamle mønster. Det var noen få som aldri hadde spilt vanilla/classic før som klagde litt i chat, men istedetfor slik det pleier å være med anal-jokes og «lol noob» ble de møtt av noe helt annet. Utfyllende svar som forklarte hvordan WoW var som spill før. At man kunne ikke solo alt, men at man faktisk må snakke med andre mennesker og lage grupper. At man viser hensyn til andre spillere. Man lager ikke kvalm eller stjeler for da får man bare et dårlig rykte og ingen vil spille med deg.



Det er nesten som et stort kollektivt AHA-øyeblikk hendte blant spillere som ikke hadde spilt på den tiden, for nå til dags gir folk ganske faen. Man har hurtigverktøy for å komme i grupper man aldri behøver å snakke med eller være hyggelige mot. Man kan queste alene uten å måtte snakke med noen, man kan til og med raide uten å måtte snakke med noen. For å være et sosialt online spill for folk kan spille sammen er det sykt mange som er vanvittig usosiale.

Jeg savner ikke nødvendigvis selve spillet fra 2006. Jeg savner folka, utfordringen med å lære seg spillet, sjela.

Men det er dessverre begrenset hvor langt nostalgi kommer til å bære deg og til slutt hoppet jeg videre til andre spill. Men jeg anbefaler alle som liker WoW å spille Classic minst en gang. Så man husker at dette var et spill som utfordret deg, hvor du døde ofte og du MÅTTE knytte bånd og få hjelp av andre for å komme videre. Og jeg savner det.

AuberdineAuberdine <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Post comment