Kattens mafiametoder

Planen var at hun skulle få lov til å være på soverommet et lite stykke tid før vi lukket døren. Og hun hadde gått ut av rommet på egenhånd men stod alikevel i nesten en time og hylte og skrapte på døren for å få lov til å komme inn igjen.

Jeg fikk ikke sove som resultat og det er helt forferdelig å høre på for det føles som om det aldri slutter. Så jeg reiste meg og åpnet døren i forhåpninger at hun bare skulle inn og snuse litt før det ble kjedelig og løper ut igjen.

Hun nærmest styrter inn i rommet, rett under senga på andre siden og hopper opp. Hun er nærmest i ekstase over at hun har fått meg til å åpne døren for henne slik at hun kan ligge og sove sammen med oss.

Jeg, derimot, er i langt mindre ekstase og ber en stille bønn om at hun endelig kommer til å være stille slik at jeg får sove. Et stykke tid senere hører jeg henne tusle ut igjen, men jeg er for trøtt og på vei til å sovne til at jeg orker å reise meg og tenker det er sikkert ikke så farlig om døren står oppe en natt.

Jeg vet ikke hvor lang tid det går, men jeg er stadig delvis våken når hun kommer tilbake og jeg merker hun legger noe fra seg og mjauer for å få min oppmerksomhet.

Med tanke på hennes forhistorie med å gi meg levende edderkopper i fanget når jeg ser på tv, tar jeg ingen sjanser. Jeg reiser meg opp, slår på lyset og der ser jeg den. Hun har lagt en død mus på hodeputen min.

Glad og fornøyd over seg selv legger hun seg i fotenden av senga og venter på at vi skal ordne opp. Og slemt nok vekket jeg Marius og sa; “Katten har tatt med en død mus inn. Din tur.”

Den katta ble så sinnsykt hivd ut av soverommet resten av natten.