Separasjonsangst, sengetepper og kadavre

For et par uker siden stakk vi innom Jysk for å plukke opp et sengeteppe. Grunnen til dette er fordi jeg fant en flått som hadde bitt seg fast til hofta mi og jeg visste at eneste måten den kan ha kommet inn i hus var på grunn av kattene. De sover ofte i senga vår enten om natten eller gjennom mesteparten av dagen. Vi har tidligere ikke hatt sengeteppe, knapt redd opp senga, og etter at jeg i panikk røsket løs flåtten var det nok. Nå skulle vi ha sengeteppe!

I tillegg til at vi innførte sengeteppe så får heller ikke kattene være på soverommet om natten når vi sover. De får heller ikke lov til å komme inn om morgenen før vi har fått på sengeteppe. Slik passer vi på at vi ikke får flere uønskede insekter i senga, men også får kraftig redusert mengden med pels på sengetøyet. Marius har tross alt litt allergi…

Dette har Carmen simpelthen ikke tålt. Sengeteppe i seg selv er null problem, hun sover på det rett som det er. Når jeg sitter der inne og broderer dagen lang er hun der gjerne og ligger så tett inntil meg hun kan. Men hun takler det ikke når leggetid kommer. Hun vet vi kommer til å flytte henne ut av rommet og nærmest klamrer seg fast til sengeteppet. Løper under sengen til andre enden og hopper opp i senga igjen. Alt for å unngå å bli flyttet ut av rommet. Når vi da endelig får henne ut, selv etter å ha kost masse på henne og sittet litt med henne i stua, så står hun alikevel ved døren og jamrer og klorer på døren. Gjerne flere ganger iløpet av natten.

Igår natt var noe verre. Hun jamret høyt og lenge og klorte på døren for harde livet å komme inn. Til slutt gav jeg etter og slapp henne inn og hun pilte inn som en galning mens hun kurret fornøyd og med halen i været. La seg ned ved siden av meg og slappet av et par minutter. Til slutt gikk det opp for henne at hun ikke fikk kos da vi tross alt forsøkte å sove og begynte dermed å tusle rundt under sengen. Jeg reiser meg opp igjen og går mot døren for å lokke henne ut, men da løper hun rett tilbake i sengen. Greit, så får du være litt til da.

Hun prøver å legge seg inntil Marius, men han flytter brått på seg og dulter henne bort i samme slengen. Til slutt mister hun interessen og tusler ut. Jeg ser mitt snitt til å lukke døren bak henne. Det tok ikke lange tiden før hun er på døren igjen for å jamre og klore.

Etter et stykke tid må jeg stå opp og gå på do. Hun er der umiddelbart ved føttene mine når jeg kommer ut, følger meg inn på badet og er kurrende fornøyd.

Så følger en fadese av katteoppdragelse av dimensjoner. For jeg er på vei tilbake til soverommet når hun løper bort og nærmest klistrer seg fast til døren. Hun skal med inn. Så jeg plukker henne opp, går inn i stua og setter henne ned og går tilbake til døren. Hun kommer løpende etter og klistrer seg til døren. Dette pågår en 30-40 ganger hvor vi går fram og tilbake. Jeg sier ingenting, bare rolig plukker henne opp og plasserer henne i stuen. Etter et par ganger legger hun merke til at det er vanskeligere å plukke henne opp om hun legger seg rett ned, så hun prøver seg på det flere ganger. Jeg prøver å kveile latteren, for hun er jo så innmari spesiell noen ganger. Men vi nærmer oss halv to om natten og jeg vil fryktelig gjerne legge meg igjen.

Til slutt får jeg nok plass mellom meg og katten til at jeg får rivd opp døra, dytta henne bort og lukket igjen. Helt utrolig hva man må gjennomgå for å få seg litt søvn her i huset. Carmen blir stående på utsiden og jamre og klore for harde livet. Hun ble lurt, føler seg snytt og er dritsur. Dette skal vi jammen få høre de neste 20 minuttene!

Idag når jeg stod opp begynte jeg å re senga. På Marius sin side ser jeg en halv flat mus. Stakkars Marius har mest antagelig sovet på den uten å være klar over det siden igår natt når Carmen var så utrolig hyper på å komme inn. Og det gir mening at hun ville være ekstra interessert i å komme inn om hun hadde lagt igjen byttedyret sitt der.

Hvor resten av musen er (ala hodet) aner jeg ikke. Men Marius har sagt seg villig til å kikke under senga når han kommer hjem. Jeg sleit nok med å hive det som var igjen. Resten av senga var heldigvis uten flere kroppsdeler…

Det er gøy med katt! Noen ganger. Sånn innimellom. Bare ikke akkurat idag.